I denne oppgaven skal jeg skrive om de viktigste kjennetegnene på nyromantikken og modernismen. Jeg skal også forklare forskjellene mellom ”det moderne prosjektet” og modernismen.
Nyromantikken er betegnelsen på litteraturhistorien rundt 1890-årene. Ordet nyromantikk kommer av at denne perioden i litteraturhistorien er inspirert av de tidligere romantiske strømningene fra romantikken, og derunder også nasjonalromantikken, som begynte på slutten av 1700-tallet og fortsatte gjennom første halvdelen av 1800-tallet. Nyromantikken tar avstand fra den tidligere realistiske og naturalistiske skrivekunsten som vokste den siste halvdelen av 1800-tallet, og noen kjennetegn for denne epoken er at diktingen går fra å være veldig problemorientert, til å omhandle det ubevisste sjelelivet, og det som er irrasjonelt i menneskesinnet. Dette kan sees å være en slags reaksjon på realismen og naturalismens problemdiktning. Diktere som fulgte denne stilen var gjerne opptatt av enkeltmenneskets forskjellige stemninger, personlighetsspalting og fremmedfølelse. Sikkord som sjalusi og angst blir aktuelle i 1890-årene, samtidig som det settes mer fokus på samfunnsformer i oppløsning. Fokuset på religiøse spørsmål vokser også. Distanseringen fra religionen er et kjennetegn fra realismen, men dette endret seg under nyromantikken og religiøse sørsmål kommer i fokus. Andre kjennetegn på nyromantikken er at eventyrdikning, lyrikk og spesielt poesien får en fornyelse. Forholdet mellom natur og menneske blir også viktigere. Selv om det kan virke som om nyromantikkens påvirkning var av at betydelig omfang, ble det i grunn et ganske lite fenomen, og det var fortsatt mange diktere som sverget til realismen og naturalismen.
Modernismen er en betegnelse på forskjellige nyskapende bevegelser innenfor kunst, litteratur og musikk som spirte på midten av 1800-tallet. Epoken fortsatte å prege vesten helt til slutten av 1900-tallet, og utmerker seg med sin kunstneriske frigjøring, eksprimentering og fremskrittstro(Caplex 2009). I tillegg preges denne perioden av et endret syn på både tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse. Man begynte å fokusere mer på originalitet, og religionen mistet mye av sin makt. Dette innebar at gamle tradisjoner og verdier ble vaskest bort, for å gjøre rom for mer de nyskapende. Med industrialiseringen kom urbaniseringen, effektiviseringen og dermed også en følelse av fremmedgjøring, noe som er et kjennetegn på modernismen. Isolasjonen i storbyene var bare en konsekvens av industrialiseringen. Den førte nemlig også til en begeistring for det nye, større produktivitet og verdiskapning og ble også en frigjørende prosess.
Stikkordene sammenbrudd, dekadanse, fragmentering, eksperimentelle tekster og originalitet er essensielle for modernismen. Sammenbruddet gjenspeiler tradisjonelle verdiers forfall, og der inngår også religionsspørsmålet. Dekadanse er den fremmedgjøringen, livstrettheten og fratredelsen modernismen fører til, altså konsekvensen av fremskrittet. Med fragmentering menes det at jeg-et går i oppløsning, eller at virkeligheten blir splittet, og originalitet gjenspeiler bruddet med det gamle og innføring av det nye. Innen for litteraturen er det eksperimentelle tekster som gjelder og det er sjangerblanding og nye skrivemåter eksempler på(Jomisko 2008:11).
Det er lett å blande ”Det moderne prosjekt” med modernismen, mest fordi begge begrepene henger litt sammen. Det moderne prosjektet strekker seg over en mye lenger periode, og i denne perioden er også modernismen. Modernismen regnes å være den tiden før og etter 1. verdenskrigen hvor den litterære omveltningen skjer, slik som forklart over. Det moderne prosjektet har pågått siden tidlig på 1700-tallet og er en prosess hvor ny viten og industrialisering bidrar til å forandre tankesett og forme et nytt verdensbilde. Tre ord som beskriver det moderne prosketet er frihet, fornuft og framskritt. Framskrittet bygger på forandringen i verdensbildet, og at verden utvikler seg til å bli et bedre sted. Fornuften spiller på de fordommene og overtroiske bildene menneskene på den tiden hadde, og at slike ufornuftige meninger blir avslørt under det moderne prosjektet(Jomisko 2007:10). Det at mennesket er selvstendig, og kan bli et fritt vesen er poenget bak friheten. Optimismen er gjennomgående for denne epoken, og sammen er disse begrepene med på å definere hva det moderne prosjektet inneholder.
Kilder
Jomisko, Anne Lise (m. fl) 2007: Spenn. Norsk for studieførebuande utdanningsprogram Vg2. Cappelen Damm AS, utg. 1, Oslo.
Caplex 22.5.2009, modernismen: http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9323383
Nyromantikken er betegnelsen på litteraturhistorien rundt 1890-årene. Ordet nyromantikk kommer av at denne perioden i litteraturhistorien er inspirert av de tidligere romantiske strømningene fra romantikken, og derunder også nasjonalromantikken, som begynte på slutten av 1700-tallet og fortsatte gjennom første halvdelen av 1800-tallet. Nyromantikken tar avstand fra den tidligere realistiske og naturalistiske skrivekunsten som vokste den siste halvdelen av 1800-tallet, og noen kjennetegn for denne epoken er at diktingen går fra å være veldig problemorientert, til å omhandle det ubevisste sjelelivet, og det som er irrasjonelt i menneskesinnet. Dette kan sees å være en slags reaksjon på realismen og naturalismens problemdiktning. Diktere som fulgte denne stilen var gjerne opptatt av enkeltmenneskets forskjellige stemninger, personlighetsspalting og fremmedfølelse. Sikkord som sjalusi og angst blir aktuelle i 1890-årene, samtidig som det settes mer fokus på samfunnsformer i oppløsning. Fokuset på religiøse spørsmål vokser også. Distanseringen fra religionen er et kjennetegn fra realismen, men dette endret seg under nyromantikken og religiøse sørsmål kommer i fokus. Andre kjennetegn på nyromantikken er at eventyrdikning, lyrikk og spesielt poesien får en fornyelse. Forholdet mellom natur og menneske blir også viktigere. Selv om det kan virke som om nyromantikkens påvirkning var av at betydelig omfang, ble det i grunn et ganske lite fenomen, og det var fortsatt mange diktere som sverget til realismen og naturalismen.
Modernismen er en betegnelse på forskjellige nyskapende bevegelser innenfor kunst, litteratur og musikk som spirte på midten av 1800-tallet. Epoken fortsatte å prege vesten helt til slutten av 1900-tallet, og utmerker seg med sin kunstneriske frigjøring, eksprimentering og fremskrittstro(Caplex 2009). I tillegg preges denne perioden av et endret syn på både tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse. Man begynte å fokusere mer på originalitet, og religionen mistet mye av sin makt. Dette innebar at gamle tradisjoner og verdier ble vaskest bort, for å gjøre rom for mer de nyskapende. Med industrialiseringen kom urbaniseringen, effektiviseringen og dermed også en følelse av fremmedgjøring, noe som er et kjennetegn på modernismen. Isolasjonen i storbyene var bare en konsekvens av industrialiseringen. Den førte nemlig også til en begeistring for det nye, større produktivitet og verdiskapning og ble også en frigjørende prosess.
Stikkordene sammenbrudd, dekadanse, fragmentering, eksperimentelle tekster og originalitet er essensielle for modernismen. Sammenbruddet gjenspeiler tradisjonelle verdiers forfall, og der inngår også religionsspørsmålet. Dekadanse er den fremmedgjøringen, livstrettheten og fratredelsen modernismen fører til, altså konsekvensen av fremskrittet. Med fragmentering menes det at jeg-et går i oppløsning, eller at virkeligheten blir splittet, og originalitet gjenspeiler bruddet med det gamle og innføring av det nye. Innen for litteraturen er det eksperimentelle tekster som gjelder og det er sjangerblanding og nye skrivemåter eksempler på(Jomisko 2008:11).
Det er lett å blande ”Det moderne prosjekt” med modernismen, mest fordi begge begrepene henger litt sammen. Det moderne prosjektet strekker seg over en mye lenger periode, og i denne perioden er også modernismen. Modernismen regnes å være den tiden før og etter 1. verdenskrigen hvor den litterære omveltningen skjer, slik som forklart over. Det moderne prosjektet har pågått siden tidlig på 1700-tallet og er en prosess hvor ny viten og industrialisering bidrar til å forandre tankesett og forme et nytt verdensbilde. Tre ord som beskriver det moderne prosketet er frihet, fornuft og framskritt. Framskrittet bygger på forandringen i verdensbildet, og at verden utvikler seg til å bli et bedre sted. Fornuften spiller på de fordommene og overtroiske bildene menneskene på den tiden hadde, og at slike ufornuftige meninger blir avslørt under det moderne prosjektet(Jomisko 2007:10). Det at mennesket er selvstendig, og kan bli et fritt vesen er poenget bak friheten. Optimismen er gjennomgående for denne epoken, og sammen er disse begrepene med på å definere hva det moderne prosjektet inneholder.
Kilder
Jomisko, Anne Lise (m. fl) 2007: Spenn. Norsk for studieførebuande utdanningsprogram Vg2. Cappelen Damm AS, utg. 1, Oslo.
Caplex 22.5.2009, modernismen: http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9323383
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar