1. Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828 i en borgerlig familie. Faren var en velstående kjøpmann som likte å sløse med penger, og da familien mistet hele formuen sin ble det dårlige kår. Henrik flyttet som 15 år gammel gutt til Grimstad, og begynte å jobbe som apoteklærling samtidig som han skrev sitt første stykke «Catilina» som ble ferdig i 1850. Et ønske om å ta artium førte ham til Kristiania og Heltbergs studentfabrikk, hvor han dessverre ikke bestod. Han ble derimot en del av det litterære miljøet i hovedstaden, og begynte å utvikle seg som dramatiker, og skribent i ukebladet Andhrimner med Aasmund O. Vinje og Paul Botten-Hansen(Hanssen). Da han fikk et tilbud av Ole Bull om å være dramaforfatter ved det nye teateret i Bergen, flyttet han dit i seks år og fikk oppført fem stykker. På denne tiden møtte han sin fremtidige hustru Suzannah Thoresen, som han fikk sønnen Sigurd med. Etter disse seks åra fikk han jobbtilbud som artistisk direktør ved Kristiania Norske Theater, og flyttet tilbake til hovedstaden. Gjennom alle disse åra vekslet han mellom å leve i veldig fattigslige og gode kår. I 1864 dro Henrik Ibsen fra Kristiania til Roma, og i en periode på 27 år flyttet han mellom Tyskland og Italia, og var bare innom Norge på korte besøk. I Roma skrev han noen av sine mest kjente verker Brand og Peer Gynt, som ble hans store gjennombrudd i Skandinavia. Da han i 1899 flyttet tilbake til Kristiania fortsatte han å skrive stykker, men året etter ble han syk og fikk flere slag. Han døde 1906, og ligger begravet på Vår Frelsers Gravlund. Henrik Ibsen regnes som en av verdens største dramatikere, og hans Et Dukkehjem er det stykket som har blitt dramatisert mest.
Vi kan plassere Henrik Ibsen i mange litteraturepoker, blant annet i realismen, også som poet, og i romantikken. Ibsen ble påvirket av Georg Brandes og var opptatt av filosofi og moderne utvikling i samfunnet, noe hans bruk av realisme og modernisme understreker. Han forandret seg gjennom forfatterskapet sitt, og har levd gjennom fire-fem forskjellige epoker. Likevel har han ikke har fulgt litteraturhistoriens sjangere slavisk.
2. Ibsen skrev historiske drama, og samfunnsdrama.
Vi kan plassere Henrik Ibsen i mange litteraturepoker, blant annet i realismen, også som poet, og i romantikken. Ibsen ble påvirket av Georg Brandes og var opptatt av filosofi og moderne utvikling i samfunnet, noe hans bruk av realisme og modernisme understreker. Han forandret seg gjennom forfatterskapet sitt, og har levd gjennom fire-fem forskjellige epoker. Likevel har han ikke har fulgt litteraturhistoriens sjangere slavisk.
2. Ibsen skrev historiske drama, og samfunnsdrama.
Samfunnets Støtter, Et Dukkehjem, Vildanden og Gjengangere er alle eksempler på samfunnsdrama, eller realistiske samtidsdrama. Det som preger disse dramaene er hvordan enkeltmennesket kan frigjøre seg fra samfunnets fordommer for å være seg selv (Olsen). De tar ofte opp temaer som er tabubelagt og beskriver personer som opplever å gå mot strømmen i vanskelige situasjoner. Keiser, Galileer og Kongs-Emnerne og Gildet på Solhoug er eksempler på historiske drama. Det sistnevnte stykket foregår i norsk senmiddelalder i et adelig miljø. Dramaene Henrik Ibsen skrev på 1850-tallet bærer preg av den nasjonalromantiske epoken, det gjør også dramaet Kongs-emnerne. Peer Gynt og Brand inneholder mer kritikk og satire, og er en klar respons på det norske samfunnet (Hanssen).
3. Det hevdes at Henrik Ibsen innførte "den retrospektive metoden". Det er hvertfall sikkert at han brukte dette virkemidlet ofte i sine verker. "Den retrospektive metoden" er en skriveteknikk som kan brukes for å få frem noe som skjedde i fortiden. Da kan tidligere konflikter rulles opp og sette personer og selve historien i et annet lys. Ved å ikke begynne historien med alle detaljer, blir historien mer spennende og uforutsigbar. Måten å gjøre det på kan være via samtaler eller møter med gamle bekjente. Et eksempel på bruk av denne teknikken er at en henholdsvis lykkelig familie møter personer som snakker ut om skarpe motsetningsforhold og problemer innad i familien. På denne måten får vi vite mer om hvorfor karakterene handler slik de gjør, og hvordan konfliktene oppstod. I tillegg til at det er et viktig virkemiddel i litteraturen, brukes "den retrospektive metoden" i film.
Jens-Morten Hanssen: http://ibsen.net/index.gan?id=11130004&subid=0 (20.11.08) 30.06.0
Atle Olsen: http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/henriki.html (20.11.08) april 1998
